Del på:

Status quo er at vi alt har vært i Norge en god stund, og båten er solgt. Men for å fullføre historien om Tur-bo sin ferd rundt Nord-Atlanteren følger et sammendrag av veien fra Island og hjem.

Færøyene

Ferden fra Island til Færøyene var preget av lite vind og mye motordur. Planen var i utgangspunktet å dra til Torshavn, men underveis fant vi ut at vi like gjerne kunne seile korteste vei til Eidi som var første bygd en kom til på nordvest-kysten. Vi brukte snaut snaut fire døgn på overfarten. Landskapet som møtte oss var spektakulært. Grønnkledde og bratte klipper som stupte loddrett flere hundre meter ned i havet, et mylder av lundefugl og en sau på hver fjellhylle.

Færøyene

Vi tilbragte ca en time i land der vi lastet ned den siste værmeldingen og fylte drivstoff før vi tøffet gjennom Sundini. Midt i sundet som deler færøyene på midten er det en bro ved et smalt sund der mye tidevann skal presses gjennom. Med full gass viste instrumentene 8,0 knop gjennom vann og 0,0 over land. Vi gikk fortsatt så vidt fremover og passerte broen med museskritt og applaus fra skuende lokale. Sundet viet seg fort ut og strømmen avtok deretter.  Ettersom værmeldingen for de neste dagene var gunstig, satt vi kursen direkte mot Shetland uten å stoppe flere steder på Færøyene.

Kopi av gokstadskipet

Et drøyt døgn senere var vi kun meter fra Shetland, eller shetbunn som vi kalte det. Sikten var nemlig ekstremt dårlig og vi så derfor bunn før vi kunne se land! Vi tok oss ikke tid til å seile ned mot hovedstaden, Lerwick, grunnet et stramt tidsskjema. Et lavtrykk nærmet seg Nordsjøen og vi ville gjerne nå Sognefjorden før vinden tok til. Den nordligste øya på Shetland, Unst, ble derfor stedet for vår landkjenning. Da tåken tok til å lette kunne vi observere at Shetland var ganske likt Færøyene i farger, men ikke i form. Færøyene er grønt og bratt, mens Shetland er grønt og flatt. Vi tilbragte en hel halv dag på Unst hvor vi ved hjelp av sykler som vi leide var innom det meste hva øya hadde å by på av interesse for turister som oss selv. Mye spor etter norsk vikinger der en kopi av Gokstadskipet var høydepunktet.

Troll C

Nordsjøen opplevde vi kort sagt som liten og flat med av haug plattformer, og snaut to døgn etter vi forlot Shetland, og kun en snau uke Siden Island, var vi på vei inn Sognefjorden. Utenfor Høyanger ble vi møtt av Caroline og Karita som hadde tatt hurtigbåten for å komme oss i møte. Turen fra Høyanger til Sogndal var en eneste lang fest som fortsatte med full styrke da vi ankom brygga i Sogndal en gang på ettermiddagen/kvelden, Der det hadde stimlet sammen en velkomstkomité av gode venner.

Sognefjorden

Etter et par dager der vi tømte båten for personlige eiendeler og vasket hver krok kom det et par bergensere for å se på den. De virket fornøyd og tok den med seg til Bergen noen dager senere. Båten som vi har både elsket og hatet på vår ferd rundt det Nordlige Atlanterhavet skal neste sommer ut på nye eventyr der målet er andre siden av kloden, Australia. Vi gleder oss på vegne av gutta som skal seile, og det blir sikkert mulig å følge dem på en blogg tilsvarende denne.

Den siste uka har vi oppsøkt familie / venner / kjærester / hytte ved vannet / første og siste rest av varm sommer.

Over og ut!

Tur-bo

Del på:

Before we left Greenland, we studied the updated ice maps with help from the local experts and realized that the maps showed an area of ice that was open enough for us to get through, and hence save about one full day of sailing – if we could get through. As long as the ice did not move too much over the next few hours, and the wind was steady, we would be able to cross a thick patch of sea ice and icebergs, and be out in the open water in less than five hours, compared to the 24 hour detour around the ice. We went for it, and it was even more open than we expected, and we got through in about three hours. We saw some amazingly huge icebergs on our way, and the most fascinating part is that only 1/10 of the iceberg is actually visible above the water. We took some photos and set the course for Iceland!

The first days on our way to Iceland was calm and we had no wind. We fired up the engine, and did not use any sails until the end of day three. Then we had about 24 hours of strong winds before the wind calmed and we had good sailing the rest of the way. We docked the boat in Reykjavik at 2 AM on Saturday morning, and went straight to the nearest pub. Still wearing our sailing gear, we got a lot of attention from the locals, and we had a great first night in Iceland.

We spent the next couple of days as typical tourists, and got to see everything Iceland had to offer. Of course we went to the most touristy waterfalls and geysers, but these places were too crowded, so we met up with a Norwegian guy, Cato, who runs a jet boat company, Iceland Riverjet, and this was more our kind of tourist attraction! The video explains it all!

We left Reykjavik, and headed for a small island south of Iceland called Vestmannaeyjar. The volcano on this island erupted in 1973 and buried half of the city. It is fascinating to see how half of the city is just covered by solid rocks now.

Time to leave Iceland for now, next stop is the Faroe Islands.

 

 

And here is a link to some photos from Greenland:

https://plus.google.com/photos/110935313571476278288/albums/5903199626176391633?banner=pwa

 

Del på:

Kl 03:00 natt til Lørdag hoppet vi i land på en islandsk brygge etter en snau uke til sjøs. Overfarten har vært preget av rolige vinder og motoren har vært i flittig bruk. Ellers ikke så mye spennende å fortelle om etter sist innlegg.

Benytter heller anledningen til å laste opp to videoer fra Grønland. Et fotoalbum er også i annmars.

 

Her har vi kokt sammen avreise Grønland fra Nanortalik, gjennom isen og ut i havet i form av et par tusen bilder tatt med 10 sek mellomrom og spilt av med 25 i sekundet.

Del på:

Tur-bo nærmer seg nå land med stromskritt! De håper å legge til havn i Reykjavik natt til Lørdag! 

Del på:

For English version, use google translate (the ocean makes us lazy 😉 Forrige onsdag kom det en svensk seilbåt til Julianehåp. De kom fra Nanortalik der isen hadde truet med å stenge dem inne og de derfor hadde hastet videre. Havisen som kommer drivende ned langs østkysten, runder sørspissen og fortsetter et lite stykke oppover vestkysten var på vei nordover.   Dette var dårlig nytt for oss som hadde tenkt oss til nettopp Nanortalik. Kvelden før traff vi en Nordmann som jobbet på Grønland som helkopterpilot. Vi hadde fra før av hørt rykter om noen varme kilder, og Kenneth som han het, visste nøyaktig hvilken øy. Unartoq het den og lå midt mellom Julianehåp og Nanortalik. Etter en telefon til den danske is-sentalen fikk lovnader om klar bane og satte kursen mot de varme kildene. Etappen skulle ta ca seks timer, men ettersom vi var i ekstase over alle isfjellene, stoppet og sirklet rundt noen og var «i land» på et, tok turen sikkert 8-9 timer. Masse bilder og video venter på å bli lastet opp når vi kommer til Island. Neste dag tok vi med oss badeshorts, snorkel og dykkemaske, og spradet opp til kildene som lå et par hundre meter fra bryggen som ble brukt av turistbåter i helgene. Vi ble aldri enige om temperaturen på vannet, men svaret ligger nok ikke så langt unna midten av trettitallet. Noen lokale inuitter hadde også funnet veien til det varme vannet på denne solfylte dagen, og det var både behagelig og eksotisk å ligge i det varme vannet med utsikt mot fjorden der isfjellene glitret i sola med et bakteppe av sylskarpe tinder på drøyt 2000 meter som reiste seg rett opp fra vannet. I kildene fikk vi også anledning til å teste den fjernstyrte båten vi hadde kjøpt på matbutikken i Julianehåp for dette bestemte formålet. En ganske absurd situasjon 🙂 Etter å ha snakket med den danske is-sentralen igjen på fredagen fikk vi grønt lys til å bevege oss innaskjærs mot Nanortalik. Da vi kom dit viste det seg av havnen var full av is, men at det var mulig å legge seg for anker på baksiden av øya.Der lå det forøvrig også to andre seilbåter. En dansk og en nederlandsk. På land fikk vi tilgang på internett, dvs. iskart og værmelding, og konkluderte med at været var gunstig de kommende dagene. Da var det bare å komme seg gjennom isen og runde sydspissen av Grønland mens vi hadde sjansen. Den nederlandske båten var forøvrig på tur hjem og hadde forgjeves forsøkt å finne en vei gjennom isen og ut i havet utenfor Nanortalik dagen før. Havisen hadde nå strukket seg helt opp til Julianehåp og vi var lite gira på å seile tilbake dit for å komme rundt isen. Iskartet viste at isen litt sør for Nanortalik hadde en tetthet på bare 1-2 av 10. Fredag morgen dro både dansken og nederlenderen nordover for å seile rundt isen. Det ville tatt et døgn for Tur-bo, så vi krysset vi fingrene og satt kursen rett mot havet.

Sikten kom og gikk litt, det samme gjorde isen, men det ble aldri så tett at lille Tur-bo ikke kunne snirkle seg gjennom. Etter å ha presset oss gjennom det siste isbeltet åpnet havet seg og isen lå igjen bak oss.

Havet rundt sydspissen av Grønland er kjent som et av de verste områdene blant sjøfolk. Isbelter som kan strekke seg langt fra land og kraftige strømmer. Dersom det ligger et lavtrykk over innlandsisen vil dette presse luft mot havet og  vinden kommer brått opp i 50-60 knop. Vinden slapp vi, men sporadiske isbelter og to knop motstrøm kjempet vi mot i nesten et døgn før vi var helt klar av Grønlandsk farvann. Godt å ha en motor som vet å levere varene i slike situasjoner.

Så fort vi kom oss ut av Grønlandstrømmen steg også temperaturen betraktelig og de siste to dagene har det ikke vært antydning til hakkende tenner i kokkpitt. 15 grader og solgløtt i dag kvalifiserte til solkrem, så luktet det i det minste sommer

Satelittelefonen har en tendens til å skru seg av i tide og utide så vi har ikke lyktes med å laste opp noe mail før nå, usikkert om vi får det til i dagene som kommer. Dersom vi ikke får lastet opp mail vil vi sende posisjonen til vår mann på land, Mr. Duås. Han vil legge den ut på bloggen så vet de som følger oss i det minste hvor vi er.

Hvis vinden blåser den veien vi vil, håper vi å fortøye på sagaøya i løpet av neste helg:)

sisjon den 16.07 kl: 15:00. 60*11N 33*48W

Kurs: 60-70*

Fart: 5 knop

Vær og sånt: Tynt skydekke, litt vind fra nordvest, rolig sjø, mye motorseiling om dagen

Sikt: meget god

Del på:

Tur-bo har nå satt kursen for Island og har posisjonen 59.16N 39.22W. Gutta melder om at alt er bra ombord. Men de har problemer med teknologien så de får ikke sendt daglige oppdateringer for øyeblikket.

Tur-bo has now set course for Iceland and the position is 59.16N 39.22W. The guys report that all is well on board. But they have a little trouble with technology ,so they can not send daily updates at the moment.

Del på:

After making our way through a thick patch of ice and following the lights from the lighthouses, we docket Tur-Bo in Julianehaab in Greenland at 1 AM this morning, almost 1000 Nautical Miles and seven days and six hours after we left St. John’s and Canada.

We have had sunny warm days, and also freezing cold and rainy days on our way up here. The temperature in the boat has been as low as 7 degrees, but once we fire up the diesel heater, the temperature rises to a comfortable 15 degrees, but this is till not enough to dry anything, so basically everything has been soaking wet the last three days.

The first few days were pretty calm. The wind was not too strong, and the weather was decent. Then we came into some worse weather, with very strong winds and rain and temperatures as low as 5 degrees. The biggest waves were around 5 meters high, and some of them decided to fill the entire cockpit with water. So needless to say: we got soaked! Even though the weather was a bit bad, Tur-Bo handled it very well, and took us all the way up to Greenland without a problem!

When we came closer to Greenland we started seeing icebergs in the horizon. They are BIG! Some of them are the same size as a ferry, way taller than our mast, and probably around 50 meters wide. It is fascinating to imagine how big they actually are, when only 1/10 is visible above the water. As we came close to the southeast coast of Greenland we meet a wide patch of ice that we hade to get across. Martin was hauled up in the mast to scout for a way through big blocks of ice, Gaute was on deck with a stick to push the ice away, and Mads navigated the boat gently through the passage that Martin was pointing out. We made it through, and then continued for a few hours in to a town called Julianehaab. This is the fourth largest town in Greenland, with about 3,500 people living here. The city is small, and it has never been easier to check-in to a new country. We went to the police station, and an officer took a quick look at our passports, said welcome to Greenland, and pointed out the way to the pub.

We are excited to finally making it to Greenland, and we are curious to see what this country has to offer.

More updates will come!  

Del på:

Begrepene rundt vindstyrke blir fort abstrakte ombord da vi ikke har måleutstyr for den slags, men at det blåste kjetting i natt og frem til kl 16 i dag er vi alle enige om. Kort fortalt, mer vedvarende vind enn vi noen gang har hatt siden vi forlot Norge for snart to år siden. Vinden har vært østlig, men vi har klamret oss til kursen og på spiss slør med en flik av forseilet har vi hatt en snittfart på ca 7 knop de siste 18 timene. Natten kan kort oppsummeres med to ord, jævlig vått. Ikke nok med at det har regnet mer eller mindre uavbrutt i to døgn, nå kom sjøsprøyten i tillegg. Om Tur-bo har lekt med bølgene eller om bølgene har lekt med Tur-bo er vi litt usikre på, men uansett innebar dette så mye bevegelse at ingen ombord var i stand til å et eneste minutt på øyet i løpet av nattens herjinger.

Grønnland ønsker oss velkommen, men når det er sagt har både båt og mannskap bestått med bravur. Ingen skade på hverken redskap eller personell. Vi har blitt skutt inn mot fast grunn og er nå bare timer unna land i horisonten. Det første isfjellet passerte vi kl 15. Nå kan vi skimte fem større fjell og noen mindre skulpturer rundt oss. Sikten er brukbar så vi har god tid til å styre unna evt. is i vår vei.

Vinden har nå løyet og siste nytt fra kokkpitt er at hele forseilet er ute og Rambo 2 har overtatt styringen. Kontra… vinden er helt borte blitt og vi blir nøtt til å tøffe videre. Fra kjetting til vindstille på et par timer. Været endrer seg fort! og til det bedre denne gangen.

Dieselvarmeren får kjørt seg og er til god hjelp i dag, temperaturen nede i båten ligger mellom 10 og 15 grader, men luftfuktigheten har nådd nye høyder det siste døgnet og ligger nå på rundt 85%. Dette vil si at klær man henger fra seg etter alt å dømme er enda våtere når en skal ta de på seg. Mannskapet gleder seg stort til å komme i land og få tørket seg, gjerne ta inn på hotellrom og bestille pizza (hvis slike tjenester er å oppdrive)

Posisjon kl. 18:00: 60*21N 46*40W

Sikt: ok

Vær: regn

Fart: 5 knop

Kurs: rett mot Julianehåp

ETA: i løpet av natten

Del på:

Del på:

Tur-bo er på stø kurs mot Grønland, under 200 NM mil igjen. Vi regner med og være fremme på tirsdag.

Ellers er det svært lite som skjer ombord her i Tur-bo. Kjedsomheten blir til at vi har interne konkurranser når det kommer til seilinga. Gaute satte ny fartsrekord på 10.1 knop i dag, med Martin hakk i hæl på 9.8 knop. Mads hadde rekorden med å seile lengst på sin 3 timersvakt, 19,5 NM.  Ellers går tiden i å lese bøker, spise mat og sove. Høres kanskje kjedelig ut? Jepp, men det er slik vi får tiden til å gå her til sjøs. Håper det står bra til med alle dere der hjemme.

Posisjon kl 17.00: 57*49N 47*45 W

Kurs: 10*

Fart: 6 Knop  

Vær: Vind fra sør-øst, ca 15 knop. Enkelte reinbyger

 Sikt: Meget god

Hilsen Tur-bo gutta!